Blandingshunder er avlet utelukkende fra foreldrenes egenskaper fra et subjektivt ståsted i håp om å skape avkom med det beste fra begge foreldrene. Mange lykkes med det, men det er likevel viktig å tenke på jaktegenskaper, helse og videreføring av linjer.
Først og fremst er det viktig å kjenne til utrykkene innavl, linjeavl og utavl. Innavl er det som gir raskest genetisk framgang fordi egenskapene du selekterer på låses fast. Problemet er at andre negative egenskaper også låses fast og at genetisk variasjon i rasen minsker. Linjeavl (søskenbarn og lavere innavlsgrad) gir forutsigbarhet men innavlsgraden bør være lavere enn gjennomsnittet i rasen. Utavl (ingen slektskap mellom foreldredyrene) gir mindre forutsigbarhet men minsker også innavlsgraden i rasen. Hvilken grad av innavl det er i et kull er viktig. For at en rase skal være bærekraftig og ha avlsmessig framgang må innavlsgraden holdes så lav som mulig. Det hviler et ansvar på oppdrettere av renrasede hunder å sørge for dette for å lage sunne, friske og velfungerende valper som blir bedre enn sine foreldre..
Dette emnet er svært komplisert, jo mer man lærer om det desto flere spørsmål har man. Vi ønsker ikke å virke negativ eller skrive nedlatende om noen, men vi må forholde oss til fakta. Det vi forsøker å svare på er om det er sjansespill å blande raser eller om det faktisk er lønnsomt å satse på blandingshunder.
Rasehunder er som hus fra huskatalog, de passer ganske bra til de fleste. Blandingshunder er som arkitekthus, de er tegnet til noen med spesielle behov. Kilde: Holhound kennel
Det første man må være klar over med blandingshunder er at det på en måte kan sammenlignes med utavl siden det ikke finnes slektskap mellom hundene og dette medfører uforutsigbarhet selv ved avl av rasehunder, så hvis man benytter forskjellige raser i tillegg så vil forutsigbarheten være tilnærmet lik null hva egenskaper angår. Noen valper i kullet kan få de rette egenskapene, men variasjonen vil være stor og sannsynligheten liten.
Dersom jakthundbestanden i økende grad består av blandingshunder vil muligheten til å måle den avlsmessige framgangen bli minkende siden enkeltindividenes egenskaper både på helse og jakt ikke kan registreres i en database. Det går ikke å lage statistikker og vi mister oversikten over individene og deres prestasjoner. Jaktprøver og utstillinger er verktøy for å måle en hunds avlsverdi. Prøvene skal gi en vurdering av arvelige egenskaper. Til slutt sitter man med en avlsbase hvor man ikke får noen som helst oversikt over egenskapene de nedarver til neste generasjon. Da blir det veldig stor variasjon hos avkommene og forutsigbarheten blir enda mindre. Hvorfor satses det så mye på blandingshunder i Norge?
En av grunnene til å satse på blandingshunder er økonomi, fordi det ligger mye mer penger i avl av blandingshunder enn rasehunder. Man behøver ikke å ta hensyn til avlsråd eller NKKs retningslinjer for avl. Man behøver ikke å ta hensyn til sykdomshistorikk eller jaktegenskaper fra de forskjellige linjene ved avl av blandingshunder, noe som heller ikke er noe vits i fordi forutsigbarheten ikke vil gi noen som helst pekepinn på resultat av avlsprosjektet. Siden man heller ikke har lov å stille på utstillinger og jaktprøver så sparer man mange penger på det i tillegg til valperegistreringer, forsikringer etc. Valget om å avle på et individ blir overlatt til oppdretter alene og dennes kunnskaper og subjektive erfaring. Dessuten er det ingen begrensninger i hvor mange ganger samme tispe kan parres. På kort sikt ligger det derfor mye mer penger i blandingshunder enn rasehunder. I tillegg har mange hørt at blandingshunder har bedre helse enn rasehunder?
Hundens helse
Det er bare en myte at blandingshunder har bedre helse enn rasehunder, fordi når man blander to raser kan valpene arve defekter og sykdommer fra begge rasene og sannsynligheten for sykdommer blir ikke mindre. Hvis man blander veldig mange forskjellige raser kan valpene arve enda flere forskjellige defekte gener. Når kontrollen på foreldrenes helse blir dårligere er det sannsynlig at det kommer flere syke valper. Hvis man bruker to hunder av samme rase til avl så har man oversikt over linjene både når det gjelder jaktegenskaper og det vi kan undersøke på helse, det gjør at man enklere kan luke ut eventuelle kjente defekter. I dag finnes ingen helseregister for blandingshunder som kan brukes ved avl, veterinær blir da ofte en nødløsning i stedet for en del av det å være oppdretter.
Når det gjelder rasehunder så stilles det en rekke krav fra avlsråd, NKK og valpekjøpere. Selv om det koster en del penger så får man større kontroll over helse, jaktegenskaper og eksteriør i forhold til rasestandard. Hvis det er påvist sykdom eller defekt hos en hund så blir den ikke brukt til avl og dermed er det mindre sjanse for arvelige sykdommer. Selv om rasehunder ikke nødvendigvis er friskere hunder enn blandingshunder så har man bedre sjanse å unngå sykdommer ved parring av friske hunder. Det er tryggheten man får ved kjøp av rasehunder.
Når det gjelder hundenes jaktegenskaper, så har man vel langt bedre oversikt?
Jaktegenskaper
Hos blandingshunder er det utelukkende subjektiv vurdering i forhold til antall felte vilt som gjelder i stedet for en nøytral tredjepartsvurdering. Det er ikke mulig å gå jaktprøve med blandingsstøvere, så derfor er det ikke mulig å få en nøytral tredjepart til å vurdere hunden etter samme regelverk som alle andre hunder og få resultatet registrert på hunden. Det store spørsmålet er likevel om hvilke egenskaper som nedarves ved avl?
Det er nemlig ikke slik at det utelukkende er de ”gode” egenskapene som nedarves ved avl. For hundeeieren er det ofte vanskelig å vurdere egen hund, man ser nemlig ikke noen ”negative” egenskaper og man er ofte mer tilgivende. Likevel er det viktig å vite at valper like gjerne kan arve eventuelle negative egenskaper fra sine foreldre.Ved blanding av to gode støvere av forskjellige raser innebærer ikke dette at valpene utelukkende arver foreldrenes gode egenskaper. Jaktegenskap er ikke gitt av ett gen heller, det er snakk om mange forskjellige gener som enten kan arves sammen eller som kan splittes opp og blandes vilkårlig. I tillegg er miljø en meget stor faktor når det gjelder hundens mulighet til å bli så god som den har potensiale til å bli.
Rasehunder har også forskjellige egenskaper innad i rasen, så det blir nesten det samme som med blandingsstøvere om man skal drive avl med kun subjektiv vurdering av jaktegenskaper. Jaktprøver er derfor viktig for alle som skal drive med avl, fordi dette gjør at man får en objektiv vurdering av hundens jaktegenskaper og mentalitet. Jaktprøver er et viktig verktøy for jakthunder og de eneste som undergraver jaktprøver er personer som selv ikke har gode nok hunder til å delta.
Videreføring av blandingshunder
Selv om veldig mange som driver med blandingshunder gjør en god jobb med få finne hunder som har de rette egenskapene, så er det dessverre slik med blandingshunder at variasjonen hos avkommene er meget stor og forutsigbarheten er veldig lav. Vi mener ikke at det ikke er mulig å få gode hunder av blandingshunder, men vi mener er at det er lite sannsynlig at valpene arver en perfekt blanding av foreldrenes jaktegenskaper og samtidig kan valpene arve defekter fra flere raser. Noen valper blir nok gode i hvert kull, det er bare veldig vanskelig å vite hvilke egenskaper de forskjellige valpene faktisk har arvet før de er gamle nok til å starte sin karriere.
Det må likevel sies at selv om flere lykkes brukbart med blandingshunder så er det ikke før disse valpene brukes til avl at de største utfordringene oppstår. Variasjonen hos avkommene blir enda større og forutsigbarheten enda mindre. Det finnes heller ingen oversikt over hvor mange blandingshunder som har helseproblemer eller mangler jaktegenskaper, men nå som prisen på blandingsvalper ikke er lavere enn valper etter rasehunder så er risikoen litt for stor i blandingshunder. En kan kjøpe en American Foxhound valp etter gode linjer til samme pris som en blandingshund og det gir langt bedre forutsigbarhet hva helse, jaktegenskaper og videreføring av linjer angår.
Det er et visst antall jegere i landet som har støvere. Ergo er det et gitt antall hunder det er plass til. Jo flere som har blandingsstøvere jo færre blir det som har renrasede støvere. Dette gjør at det blir en mindre avlsbase i hver rase og en økende innavlsgrad i raser som allerede sliter. Det er allerede gjort tiltak for å bedre avlsbasen hos de støverrasene som sliter mest. Hvor går veien videre når det ikke er flere renrasede hunder å falle tilbake på? Eller ingen oversikt over hvilke hunder som presterer hva og alle oppdretterne sitter på hver sin tue..
Konklusjon
Det finnes en rekke vanvittig gode blandingsstøvere. Noen er kanskje bedre enn mange rasehunder, så vårt poeng er ikke at blandingshunder er dårlige hunder. Det vi forsøker å belyse er viktigheten av å ivareta rasehunder, forutsigbarheten det medfører og ikke minst helsefordelene. Selv om de blandingsstøvere som er gode så tror vi ikke gjennomsnittet er bedre enn rasehunder, selv ikke om man sammenligner med de aller beste blandingsstøvere mot de beste rasehundene. Hva Ola Normann til slutt ønsker å satse på får han vurdere selv, vi syns at det er viktig at alle får velge selv og håper at ingen lar seg provosere av artikkelen.